Dag 14: Vi begynner å bli vant til å sykle ti timer i strekk

Først må vi få takke for alle hyggelige hilsener. Vi har fått 45 kjekke kommentarer på det forrige innlegget vårt og det var inspirerende og gøy:) Tips og råd om rute setter vi stor pris på - allerede torsdag må vi ta stilling til rutevalg, så det kommer GODT med. Vi er nok heldige med både lesere og redaksjon ( * Dette skriver altså redaksjonen til seg selv-- og smiler fornøyd)

I dag har vi vært på sykkeltur i sammenhengende i 12 timer, og i 10,5 av dem har vi sittet på sykkelsetet. Vi dro fra Steinkjer klokken 07.30. Planen for dagen var å sykle gjennom Trondheim og campe et sted sør for byen. De første milene mot Levanger gikk unna. Vi hadde over 20 km/t i snittfart som er raskest så langt på turen. 

I Levanger hadde vi en spisepause med pizza, boller og brus før vi satte avgårde igjen. Nå hadde trafikken økt betraktelig. Bobiler, biler og enorme vogntog suste forbi oss farlig nærme, til stor irritasjon og frustrasjon for Sykkelguttene. Etter Levanger måtte vi over på nye ruter, da E6 er motorveg og syklister ikke har adgang.

I Stjørdal var det tid for en ny spisepause før vi syklet mot Trondheim. Vi følgte at vi hadde valgt en lang rute, og syklet via Ranheim - som forøvrig biter bra fra seg i 1.divisjon for tiden:)  

Siden Enok hadde vært en kort tur innom Trondheim tidligere måtte han lede vei gjennom byen, og etter litt frem og tilbake kom vi oss omsider ut av byen i riktig retning og fortsatte vår ferd mot Støren.

Etter tolv timer on the road, fikk vi satt opp teltet på Støren Camping. Vi har dusjet i våre vanlige 6 minutter, og nå venter teltet. Begge sykkelguttene hadde krampetendeneser i lårene etter å ha lagt bak seg 17,5 mil på sykkelen i dag-vi har ikke tatt oss tid til å knipse bilder engang, så vi får ta det litt roligere i morgen:) SEE U!

Dag 13: Full fart mot Bartebyen!

I dag startet vi klokken 08.45 fra Campingen i Brekkvasselv. Værmeldingen var lovende, og vi hadde en plan om å komme oss til Steinkjer, en distanse på 14 mil. De første seks milene gikk unna i rekordtempo. 2 timer og 45 minutter er ny rekord og slett ikke verst når man har en last på 150 kilo.  

I Grong satte vi oss ned blant de lokale lottospillerne på  Spar.( *Lottospillere er det jo som kjent mange av i Trøndelag -Vi kan nesten ikke vente på å komme til Verdal'n i morgen...) Vi kjøpte oss fløtegratinerte poteter og fiskekaker i varmdisken, og hadde en fin pause. De neste milene forløp seg som den reneste berg- og dalbanen, og dermed var det på an' igjen med noen helt vannvittige smerter i kneet. 

Dermed måtte vi leie syklene noen hundre meter før vi tok oss en times kne-hvilepause på første og beste rasteplass. (* Gubbevaremegvel så lei man kan bli av det kneet)  Heldigvis var det bedring etter en runde med smertestillende og bandasjering -og så kunne vi ta fatt på de fire siste milene til campingplassen i Steinkjær.

Her har Enok endelig fått låne vaskemaskin. Etter tolv dager med ekstrem svette - tørking - og ny svette har alle klærne blitt hvite av salt. Ikke den mest delikate garderoben man har sett -eller luktet for den saks skyld. 

Nå koser vi oss med FotballVM i TV-stuen. I natt blir det teltliv før vi setter kurs mot Bartebyen i morgen. Vi er superfornøyde med å ha kommet så langt. Nå gjelder det å finne den beste ruten videre. Med Enok sitt kne må vi forsøke å finne en rute med få fjelloverganger:)

Sykkelguttene ser til sin begeistring at det har vært over hundre personer innom bloggen i dag. Vi vet at Enok sin svigermor går på dataen og sjekker Sykkelguttenes utvikling, som det første hun gjør hver morgen, men hvem er resten? Vi håper noen av dere har bryet med å legge igjen en liten hilsen til oss under dette innlegget. Dere trenger ikke skrive fullt navn, men vi er så nysgjerrige på hvem dere er? Kanskje noen har et godt tips om en god sykkelrute fra Trondheim og sørover også??? Redaksjonen -som har fått ansvaret for å prikke ut en god rute- hadde vært lykkelig for gode forslag! SEE U IN TRONDHEIM I MORGEN forhåpentligvis:) 

Dag 12 (-egentlig dag 11); Fra litt før Trofors- til litt forbi Namsskogan

Redaksjonen starter dagens innlegg med å unnskylde seg. Sykkelguttektemann lurer på hvorfor vi har kommet til dag 12 i bloggen. Vi er jo bare på dag 11 sier han, og det er jo riktig. Redaksjonen har nemlig startet tellingen den dagen da Sykkelguttene ankom Nordkapp og det var jo FØR hele sykkelrittet begynte. Man teller ikke med oppvarmingen når man tar tiden på tusen meter, sier Sykkelguttektemann. Neida, svarer redaksjonen, -og nå vet leserne det også. Sykkelguttene er på dag 11 -selv om det står 12. Den veggmøtingen første dagen, skjedde egentlig på dag null. (*Bare sånn at kaoset blir komplett) DA kan dagens innlegg begynne:

 

I dag var vi skikkelig trøtte i trynet da vi våknet på campingen. Vi ble enige om å utsette avreisen til klokken 10.45, siden vi ikke kom oss i seng før 00.30 natten før. Vi slengte i oss noen tørre brødskiver og slang oss på syklene med god tro på at det skulle bli en flat og fin etappe. Dengang ei...

Fem og en halv mil slak stigning opp mot Høylandet var en seig affære, og på veien oppover fikk Yngve problemer med den bakre felgen. Vi stoppet og konstaterte at mange av spilene var løse. Da var Enok sitt eikeverktøy godt å ha, og vi fikk strammet spilene slik at bakfelgen nå har minimalt med sleng. Det er første gang vi opplever problemer med syklene på denne turen, men så har vi til gjengjeld hatt et svare strev med Enoken sitt kne, med svetteproblemer og diverse gnagsår. 

Vi var dødssulten da vi endelig kom forbi en fjellkro som serverte hjemmelagede kjøttkaker. Enok spurte om det var mulig å få stor porsjon dersom han betalte litt ekstra, (*sånn gjør de det på Ikea) men i Nord Trøndelag får man ekstra poteter og kjøttkaker uten å måtte betale mer av den grunn. Ikke verst! På kafeen møtte vi også denne lokale Bjørnen! 

 *I henhold til god gammel Sykkelgutt -tradisjon poserer begge sykkelguttene på dagens bilder sammen med Trøndelagsbjørnen. 

Redaksjonen tenker i stillhet: Kunne de ikke knipset et skilt der det sto Nord Trøndelag? Hadde det ikke vært kjekt med et bilde av sykkel som får førstehjelp? 

Men neida, her poserer sykkelgutter med BJØRN på fire av dagens fem bilder istedet! Punktum finale!

Så gikk turen ned igjen på andre siden, og vi syklet i et behagelig duskregn. Nede i Namsskogan fikk vi handlet litt mat og en god del snop. Så syklet vi 15 kilometer videre til en lokal campingplass. For å få en jevn vektfordeling, hadde Yngve en handlepose på hvert håndtak -og det var jo litt av et syn. Nå slapper vi av i campinghytten. Vi har dusjet og vi koser oss med boller og brus. Vi savner bare tv! (*på dette punktet lurer redaksjonen på om tv er viktigere enn kone og barn?) 

Dagens etappe ble på cirka 10 mil, det er ikke så langt, men med tanke på sykkelproblemer og lange stigninger er vi fornøyde:) I morgen krysser vi fingre for en tidlig oppstart og litt mer slakke løyper *og redaksjonen lover at vi skal avstå fra å kommentere på denne måten, det er bare så FRISTENDE:)

Dag 11: Jippi - vi er over halvveis !!!

Dagen startet med regnvær på Storli camping, som ligger 2 mil nord for Mo i Rana! Det var tungt å stå opp for å pakke all bagasjen, men vi hadde sjekket YR.NO på mobilen, og der sto det at det skulle slutte å regne klokken 10.00. Det gjorde det jammen også- på sekundet!

Dermed kunne Sykkelguttene pakke sakene sine, og klokken 11.15 tråkket vi ut av campingplassen i overskyet vær. Det gikk radig mot Mo i Rana, og så fortsatte vi mot Hemnes Kommune hvor vi spiste litt brødmat.

Neste etappe gikk mot Korgen. Her var det en 9 kilometer lang tunnel som flere hadde anbefalt å styre unna. Istedet hadde vi fått råd om å sykle over Korglifjellet, men gjorde vi det? NOPE. Sykkelguttene trosset alle gode råd og tråkket rett gjennom, glade for å slippe et ekstra fjell ! ッ

Videre gikk turen til Mosjøen. Flott terreng og herlig temperatur; 17 grader er jo rene sommervarmen for oss som kommer fra det kalde nord. Vel fremme i Mosjøen slo vi oss løs og erstattet vår faste hamburgertallerken med hver sin rullekebab. Enok toppet det hele med en halvliter--er man på galeien, så er man på galeien;) *På bildet kan dere se at Yngve venter i spenning på kebaben sin!

Her har vi også foreviget oss ved skiltet som viser at vi er MIDT I NORGE med 1270 kilometer til Lindesnes og 1270 kilometer til Nordkapp. HERLIG:) Dette går rette veien!!!

Etter maten syklet vi like godt videre til Trofors, hvor vi har lagt oss inn på en superduper fin campinghytte som kostet 300 kroner. Dermed endte dagsetappen på omtrent 14,5 mil, vi er over halvveis, og klarer å holde kneet noenlunde i sjakk. Vi kunne ikke hatt det bedre:) Takk til heiagjengen der hjemme og takk til høyere makter (*okey--det var redaksjonen som takket da Sykkelguttektemann påstår han er ateist) -og takk til veiene som endelig ser ut til å innby til temporitt uten to-timers motbakker!

Optimistisk hilsen fra Enok og Yngve

Dag 10: Fauske - Rognan- Saltfjellet og nesten til Mo i Rana

Etter en kort natt i en knøttliten og soppluktende lekehytte på Fauske camping, satte vi kursen mot Rognan klokken 09.00. Rognan er jo satt på kartet etter at Damene dro herfra, og mannfolkene skulle stelle hjemme, med påfølgende støvsuging av skjærefjøl som resultat! Nok om det. Vi ville også dra fra Rognan så snart vi hadde spist frokost, men da var Enok så dårlig i kneet at han forberedte seg på å måtte bryte hele sykkeldrømmen.

Han hadde en prat med redaksjonen hjemme, og var temmelig nedbrutt før han bestemte seg for å prøve litt til. Dermed ble kneet smurt inn med smertestillende salve og surret kjempestramt med støttebandasje. Utrolig nok funket det såpass bra at vi kom oss over Saltfjellet og ned mot Mo i Rana.

Vi holdt stor fart på deler av strekningen og Yngve har syklet foran og vært hare. I tillegg har han vært grei og fraktet sovepose og liggeunderlag for sin skrale bror. På veien hadde vi et stopp på Polarsenteret. Her spiste vi litt ( *hamburgertallerken som begynne å bli fast meny) og så hadde vi en prat med Holger fra Østerrike. Han hadde syklet 3500 kilometer og var på vei til Nordkapp.

Vel nede fra fjellet syklet og syklet vi for å finne ly for natten. Det var en lang tur og sykkelcomputeren stanset tilslutt på 16 mil, som er vår lengste etappe så langt. I natt sover vi i telt på en liten campingplass som ligger litt før Mo i Rana. Søndag krysser vi fingre for at vi kommer oss til Mosjøen. Mer om det får du på bloggen sent søndag kveld:)

PS: Redaksjonen har i dag for tredje dag på rad gitt sykkelguttene beskjed om at vi ønsker oss varierte bilder. Knips bilder av maten dere spiser, av syklene -av folk dere møter-av veiskiltene sier jeg. Men sykkelguttene fortsetter å knipse bilder av seg selv: Foran teltet. Foran en foss. Foran ditten og datten. Derfor må redaksjonen bare beklage at det ikke akkurat er det mest spennende bildematerialet i denne bloggen. Vi håper dere følger med likevel:) På bildet under: Yngve foran...en foss! 

Dag 9: Sett deg opp i kørja og la Ballangen gå..

Sykkelguttene står på, tiltross for dårlig oppdatering av bloggen det siste døgnet. Vi har syklet og syklet og vært utslitt når kvelden kom--men NÅ er vi back on track og oppdateringer fra de siste to døgnene kommer fortløpende!

Dag ni var det altså avreise fra Ballangen- den fine campingplassen som vi gjerne kunne tenke oss å komme tilbake til. Vi skulle sykle 42 kilometer til Skarberget. Der tok vi fergen over til Bognes. Vi hadde jo fått anbefalt å ta buss gjennom de lengste tunnelene, og Enok trengte også å ha en litt roligere dag på sykkelen.

Derfor ventet vi en stund før det dukket opp en buss, som ikke kunne ta oss med. Heldigvis var neste bussjåfør mer positivt innstilt til syklister og dermed ble det busset gjennom diverse tunneler før vi ankom Fauske klokken 21.00 om kvelden. Der var det høy musikk og god stemning, men det eneste vi tenkte på var å få handlet mat og drikke. Så syklet vi 3,5 kilometer videre i et villt og uhemmet tempo for å rekke Fauske camping før stengetid. Der fikk vi oss en rimelig hytte med elendig standard. Det stinket sopp-men vi var så trøtte at vi sovnet uansett.

Dag ni har heldigvis dratt opp dagsgjennomsnittet vårt litt. Denne dagen har vi lagt bak oss omtrent 20 mil. Vi har jo hatt en plan om å klare rundt 12 mil for dagen. Da vil vi klare å gjennomføre turen på omtrent tre uker. Det hadde ikke vært noe problem, om det ikke hadde vært for Enok sitt betente kne. Formen er super og vi føler oss sprek og sterk i kroppen ellers. Derfor krysser vi fingrene for at vi klarer å gjennomføre drømmeturen som planlagt, selv om det ble en ekstraordinær transport etappe i dag!

Dag 8: Fosseng - Narvik - Ballangen

Dagens etappe startet optimistisk klokken 07.30 fra Fosseng camping. Vi var begge i super form, og med gårsdagens doble medisindose innabords, var Enok ganske sikker på at det skulle gå den rette veien i dag.

På dagens første etappe syklet vi innover en lang dal før det bar oppover Gra(ut) tangen. Det var en lang stigning mot toppen og vi syklet i den reneste tåkeheimen. Det var kaldt og rått og vi måtte på med vinterhabitten atter en gang. Da var det desto mer moro å kjøre utfor igjen 65 km/t i 15 minutter sammenhengende etterpå...HERLIG:)

Vi tok oss et kort stopp i Bjerkvik med litt mat på Rema 1000,  før vi satte kurs mot Narvik. Fremme i Narvik kunne Enok hente ut resten av knemedisinen, før vi kjøpte oss hver sin pizza. Slappet av en times tid, før vi satte i gang med dagens siste fire mil mot Ballangen camping.

Det som hadde sett  ut for å være en jubelens kne-dag, var nå atter en gang et helvete. Dermed måtte Enok tråkke med høyrefoten det meste av tiden--i fire mil-- noe som selvfølgelig også begynner å bli en vane! I dag fikk også Yngve litt vondt i kneet, så kanskje det er smittsomt?

I morgen vurderer vi vår første nødløsning i forhold til alternativ transport. Enok sin fot trenger hvile, og tiden går. Flere av tunnelene på det neste strekket er forbudt å kjøre igjennom, ergo tenker vi å ha en kort transportetappe med buss. Vi har iallefall fått råd om å bruke buss gjennom tunnelene fra en av de lokalkjente -og redaksjonen hjemme skyter inn at det nok er en meget klok løsning.  
Dagens etappe var på ca 13 mil. Vi har tilsammen syklet 738,1 km og vi har 1699 km igjen! Med andre ord er over 25% av turen overstått, og vi må nok bruke både vett og vilje om vi skal komme i mål!

Vi fryder oss likevel over campingplassen, som er en høydare.Vi sover i telt, og har slappet av en time i sauna med tre innlagte badestunt i iselven. Så har vi kost oss med Criminal Minds i fellesstuen, før det bar ut i teltet for å legge oss for natten. Yngve har planer om en god natts søvn, og har derfor på sitt faste verneutstyr, utrolig at det går an å sove på denne måten -men det er visst nødvendig ( *og det kan redaksjonen hjemme skrive under på)