søndag 11. juli 2010

Dag 17: Suser avgårde alle mann!



Da redaksjonen skrev gårsdagens innlegg lørdag kveld, hadde de ikke hørt noe fra Sykkelguttene på et døgn. Derfor ringte den ene sykkelguttkonen til den andre for å sjekke om det var hun som var gift med det svake leddet når man kom til telefonering. Men neida, det var intet nytt fra den andre Sykkelgutten heller. Vi hørte ingenting før klokken var 23.30 om kvelden. Da Sykkelguttkonen fortalte at hun hadde vært litt bekymret, ble Sykkelguttektemann indignert! Når du ikke hører noe, så er alt i orden, sa han. Redaksjonen vil bare for ordens skyld si at det er en brist i logikken i denne påstanden: Hvis man mot formodning plutselig skulle befinne seg på bunnen av Mjøsa, tenker Sykkelgutten at det vil være naturlig å ringe derfra? For å fortelle at man har kommet i trøbbel? Puff og paff! Det er vel akkurat DA at INGEN ringer hjem -de ligger jo på bunnen av Mjøsa! Vel nok om det -dere vil vel høre om lørdagen?




Lørdagen har virkelig vært dagen da sykkelguttene suste avgårde! Etter lett frokost og teltpakking syklet vi fra Rena. Fredagens tilbakefall med kneet gjorde at dagen ble startet på en sportsbutikk og der fikk vi tak i en ny støttegreie til kneet ( Rehband) Den har gjort underverker, ingen smerte i hele dag-JIPPI! Etterpå syklet vi i retning Elverum og videre til Hamar. Det var mye trafikk og dårlige sykkelstier,  noe som førte til at vi stort sett syklet i hovedveien.


Da vi kom til Hamar fikk vi tatt en titt på Briskeby stadion som er Hamarkameratene sin hjemmebane ( *For dem som ikke kjenner Sykkelguttene, kan redaksjonen informere om at disse to brødrene er langt over gjennomsnittet interessert i fotball - Derfor tar de seg tid til å besøke de mest VESENTLIGE stedene her i Norge -som Ranhein og Briskeby)


Så bar det videre mot Gjøvik. Hovedveien var stort sett stengt for syklister, så vi brukte en del tid på å finne egnede veier. I tillegg måtte vi ty til ulovligheter mellom Brummundal og Moelv. I Gjøvik spiste vi turens første måltid på Mc Donalds. Der kom vi i snakk med en lokal sykkelfantast som spurte og grov om vekt og vektfordeling. Han var virkelig litt av en skrue!


Så forlot vi sykkelmannen og syklet videre om Hov og Ransfjorden. Dette var et fantastisk område med flotte eiendommer på rekke og rad langs fjorden. Her ville Emmeline ha kost seg, tenkte Emmelinemannen som på denne bloggen heter Enok!  Av en lokalkjent mann ble vi lovet at det skulle ligge en campingplass i Brandbu, og vi tråkket derfor videre i fire nye mil. Da vi omsider ankom Branbu var det ingen camping å oppdrive. Dermed tok vi oss en pause på Oscar den andre. Der tok Enok seg en øl, mens Yngve drakk vann -og holdt sin bror med selskap:) (*Hold dere fast, bildet under er dagens ENE blinkskudd, knipset av Sykkelguttene selv) 




Så måtte vi sette oss på syklene igjen og så gikk turen videre mot Jevnaker. Like før Jevnaker dukket det omsider opp en campingplass klokken 23.00 om kvelden. Dermed har vi lagt bak oss 20,5 mil inkludert alle små omveier. Enok har badet i fjorden da han kom frem-iskaldt og forfriskende. Yngve valgte dusjen, avholdsmann som han er (*iallefall på denne turen) Nå venter teltet og i morgen får vi se hvor vi ender! Vi regner med å kjøre innlandsveien hjem og da er det 426 kilometer igjen til mål... Dette går så det suser!!

4 kommentarer:

  1. Supert!
    Dette var litt av en etappe ;-)!
    Lykke til med resten!

    SvarSlett
  2. Skal si dere har kommet langt nedover i landet.God tur videre.Roar Olsson..

    SvarSlett
  3. Dette går jo så det suser! God tur videre :-)

    SvarSlett
  4. Over 20 mil på en dag er jo KNALLBRA gutter:)
    God tur videre!!
    Vi sees i mål:)

    SvarSlett