I mål

Onsdag 14.juli våknet vi tidlig på Øydnavannet. For siste gangen pakket vi bagasjen på syklene og syklet til Konsmo. Der fikk vi servert gratis frokost på Ågedal Bakeri! Det har blitt en tradisjon at bakeriet gjør dette for alle som fullfører Nordkapp-Lindesnes og som tar turen innom på den siste etappen. (* For ordens skyld: Bildet er knipset på bakeriet på Vigeland..på dagens andre pause;)

Deretter satte vi i gang med sjarmøretappen, først 15 km til Vigmostad. Der møtte vi først Yngve sin familie og lille Victor slo følge med oss på sykkel i en kilometer: Da vi kom forbi Solbakken virket det veldig stille, og Enok syklet derfor rett forbi hytten før han hørte noen hysteriske hyl fra altanen. Han var blitt oppdaget- og måtte selvfølgelig snu for å komme tilbake i all sin skjeggete prakt--**redaksjonen må jo bare skyte inn at vi hadde blitt mektig fornærmet om Sykkelgutten hadde syklet rett forbi kone og barn i stillhet, når han har vært borte i 3 uker? 

Så bar det videre15 km mot Vigeland og nye 30 km ut mot fyret. 

Vi tok oss god tid på veien ut og hadde planlagt å være der ca kl halv to. 

Vi visste at en del av familien ville være der og ta imot oss, men det var litt av et syn som møtte oss! En stor skare med familie, venner, kjente og ukjente tok imot oss med sjampis, kake, brus, bannere og egenproduserte t-skjorter.En rørende opplevelse!

Redaksjonen må igjen få komme med en liten bemerkning: Vi har vel aldri ventet så spent på to syklister i hele vårt liv? Ungene hadde t-skjorter med bilder av Sykkelguttfedrene sine, og Anne Marlin hadde bakt kake som hadde samme motiv i marsipan. ( **Takk til Edgars bakeri som sponset sykkelguttbilde i marsipan) Stemningen var til å ta og føle på da sykkelguttene omsider kom kjørende ned den siste bakken.. Til overdøvende jubel og applaus fra alle på parkeringsplassen;) 

Etter en flott mottakelse, måtte vi en tur opp i selve fyret og skrive en liten hilsen i fyrboken. Så ble syklene lastet i biler og vi sette oss inn som passasjerer hele veien tilbake til Vigeland. Der var vi 25 personer samlet til pizzafest på Spiseriet på Vigeland, og svigermor til Yngve hadde fikset med sponsorpizza til Yngve og Enok sånn at sykkelguttene fikk gratis mat:)

En fantastisk flott dag! Tusen takk til dere alle som stilte opp og tok imot oss på en slik rørende måte.En stor takk også til alle dere som har fulgt oss på bloggen, og lagt inn kommentarer underveis på reisen vår.

 

Vi har hatt en helt fantastisk tur, og lover å komme tilbake med skikkelige bilder og en oppsummering ganske snart. Kanskje noen av våre lesere har lyst til å reise samme turen? Vi skal nok ta med noen tips til dere - i tillegg kan vi love at vi har gått i noen feller som dere ikke bør gå i;) Akkurat nå er det jo bare helt herlig å være hjemme igjen!

Redaksjonen kan skrive under på at det er godt å ha sykkelguttene tilbake i sine faste omgivelser. Den ene Sykkelgutten ligger i skrivende stund og sover tungt---Akkurat da han hadde sovnet utbrøt han KJØR PÅ KJØR PÅ, før han snudde seg og snorket videre. Jeg tenker at det er en annen Sykkelgutt som er glad for å kunne sove uten hørselvern i natt! 

Dag 20--men for ordens skyld er det jo dag 19...

Tirsdag, og nestsiste dag av turen, våknet vi til overskyet vær i Treungen. Vi spiste litt frokost på den lokale butikken, før vi satte oss på syklene klokken 09.30. Etter 3,5 mil stoppet vi og spiste en herlig sjokoladetopp på bakeriet i Åmli. Videre bar det mot Vegusdal og Evje. Etter 9,5 mil spiste vi løvbiff med pommes frites på Evje. Yngve bestilte sin faste halvliter cola, mens Enok bestilte cider, cola, vann og farris, fire liter tilsammen. De siste dagene har Enok drukket mellom 10 og 12 liter væske daglig - likevel føler han seg som en vridd vaskefille og er fullstendig tom for krefter.

I hele dag har Yngve syklet sakte grunnet spileproblemer og Enok har definitivt ikke vært i form. Trolig er det de siste dagers enorme tap av veske som begynner å gjøre seg gjeldende. Etter noen harde mil fra Evje og sørover, har vi nå campet på Øydnavannet. Dette er den lokale badestranden som vi frekventerer om sommeren-- og det er jo litt morsomt at vi har siste overnatting her. Dagens etappe ble på 14,2 mil tilsammen, og i morgen har vi sånn cirka 6 mil igjen før vi når endestoppet av vår 20 dagers lange reise.

I kveld stilte moren vår opp med grillmat på stranda, og i morgen har vi planer om å spise frokost på bakeriet på Konsmo når de åpner klokken ni --før vi sykler de siste 6 milene ut til Lindesnes fyr. De siste milene skal vi sykle forbi huset til Yngve og hytten til Enok på Vigmostad. Dette er jo på mange måter vårt nærmiljø, og selv om vi omtrent er hjemme har vi ikke falt for fristelsen å sykle hjem til kone og barn!

(*Redaksjonen kan røpe at de respektive koner og barn har vært opptatt med forberedelser til VELKOMMEN HJEM festen på Lindesnes Fyr i morgen onsdag 14.juli. Vi regner med at Sykkelguttene ankommer fyret sånn cirka klokken 13.00- og vi har planer om en kjekk markering:) Alle som er i nærheten og som har lyst til å være med-er hjertelig velkommen til fyret i morgen! Forhåpentligvis kommer Sykkelguttene selv til å skrive innlegget fra den siste etappen, så dette er på ingen måte siste innlegg på Sykkelguttbloggen!!! 

Dag 19: Fra Notodden til Treungen

Mandag morgen startet vi dagen med en lang og god frokost på Nordlandia hotell i Notodden. Klokken var over ti før vi satte oss på syklene og syklet i retning Gvarv. Her hadde vi en liten pause før vi syklet videre til Lunde og innover Telemarkskanalen.

Det var en spennende etappe. Mye fint å se underveis, og vi hadde noen stopp for å se på båtene som skulle reise oppover via slusesystemene. I forhold til syklingen fikk Yngve tidlig problemer med en knukket spile. Enok har en teori om at dette skjedde fordi Yngve la seg på hjul etter en mann som var ute på treningstur med sykkelen sin -vel og merke uten bagasje.

Da vi kom til Brunkeberg fikk vi nærmest sjokk. Her var det bare å trå til i 3 kilometer med 11 prosents stigning. Det var akkurat som å være med på en fjelletappe i Tour de France. Så bar det videre langs Nisservannet, 4 mil til endes.

Vi hadde flere forsøk på å stoppe på campingplassene som lå langs veien, men alle var fulle. Vi forsøkte nemlig å få tak i en campinghytte da det var meldt mye nedbør om natten. Først på Treungen camping fikk vi tak i den siste hytten de hadde. Nå skal vi lage oss litt nødproviant, da vi ikke har prioritert å drasse på mat.
I morgen (tirsdag) er det nest siste dagen, og i løpet av onsdagen kommer vi til å svinge inn på Lindesnes fyr i løpet av dagen en gang. Vi ser virkelig frem til å komme i mål nå. ( *og redaksjonen gleder seg og planlegger fest og moro på fyret:)

Dag 18: Etter den søte kløe, kommer den sure svie

Det tenderer til å være en del ups and downs på Sykkelguttenes lange reise. Hvis vi har en god dag, opplever vi som regel noen kjepper i hjulene dagen etter- enten det er felgene eller knærne som svikter. Dermed borget gårsdagens suksess for at søndagen kunne gi oss noen utfordringer! I dag våknet Enok klokken 06.00- da var luften gått ut av liggeunderlaget for lenge siden. Så spiste vi en enkel frokost og pakket teltet. Dermed ble det en gratis natt på Sløvika camping litt før Jevnaker. Vi kom etter stengetid og dro før resepsjonen åpnet igjen.

Så syklet vi optimistisk i retning Hokksund. Vi følte oss pigge og det gikk veldig bra, dermed syklet vi 8 mil på direkten uten pause. Minst en av milene syklet vi på ulovlig vei-men det var søndag, lite trafikk, og vi fant rett og slett ikke noen andre ruter. Fremme i Hokksund tok vi oss en lang pause på et hotell. Der spiste vi sommerburger og drakk fire glass med vann hver. Enok drakk i tillegg to øl, så det skulle holde for en stund. Det regnet kraftig og i følge yr.no skulle regnet stanse i løpet av noen timer, derfor tok vi oss god tid. Vi ladet mobilene og ble sittende ved bordet i to timer før vi dro videre.

Så stilnet regnet og vi kunne sykle i retning Kongsberg. På denne ruten hadde vi også mange omkjøringer for å  unngå  ulovlig kjøring- og det blir noen kilometer ekstra. Vi var ikke innom Kongsberg, men fortsatte utenfor sentrum og videre i retning Notodden.

Oh holy macarony--hvem hadde vel trodd at veien mellom Kongsberg og Notodden er Norges svar på Himalaya? Vi syklet og syklet og det var noen vannvittige stigninger. Enok hadde krampe i begge lårene og bannet høyt og stille for seg selv over dette vannvittige veivalget. Vel fremme på Notodden var vi tomme for energi og endte med å overnatte på Nordlandia Hotell.

Nå har vi sett VM finalen på TV. Vi har spist rullekebab, spist snop og drukket cola, og Enok har vridd opp to sett sykkelklær som var fullstendig klissvåte av svette etter dagens avslutning. Summa summarum har vi syklet nesten 15 mil i dag--men selvfølgelig er det noen kilometer som går bort på lange sykkelsti-omveier.

Vi krysser fingre for at vi finner en god vei videre i morgen: Det blir kanskje Gvarv-Lunde-Telemarkskanalen eller noe sånt? En god natt i hotellseng med hotellfrokost i morgen tidlig, skal iallefall gjøre godt for trette kropper. Vi skal ikke gå i detaljer, men kan vel si det sånn at vi har utviklet sår både her og der og gleder oss til å komme i mål i løpet av uken:)

Dag 17: Suser avgårde alle mann!

Da redaksjonen skrev gårsdagens innlegg lørdag kveld, hadde de ikke hørt noe fra Sykkelguttene på et døgn. Derfor ringte den ene sykkelguttkonen til den andre for å sjekke om det var hun som var gift med det svake leddet når man kom til telefonering. Men neida, det var intet nytt fra den andre Sykkelgutten heller. Vi hørte ingenting før klokken var 23.30 om kvelden. Da Sykkelguttkonen fortalte at hun hadde vært litt bekymret, ble Sykkelguttektemann indignert! Når du ikke hører noe, så er alt i orden, sa han. Redaksjonen vil bare for ordens skyld si at det er en brist i logikken i denne påstanden: Hvis man mot formodning plutselig skulle befinne seg på bunnen av Mjøsa, tenker Sykkelgutten at det vil være naturlig å ringe derfra? For å fortelle at man har kommet i trøbbel? Puff og paff! Det er vel akkurat DA at INGEN ringer hjem -de ligger jo på bunnen av Mjøsa! Vel nok om det -dere vil vel høre om lørdagen?

Lørdagen har virkelig vært dagen da sykkelguttene suste avgårde! Etter lett frokost og teltpakking syklet vi fra Rena. Fredagens tilbakefall med kneet gjorde at dagen ble startet på en sportsbutikk og der fikk vi tak i en ny støttegreie til kneet ( Rehband) Den har gjort underverker, ingen smerte i hele dag-JIPPI! Etterpå syklet vi i retning Elverum og videre til Hamar. Det var mye trafikk og dårlige sykkelstier,  noe som førte til at vi stort sett syklet i hovedveien.

Da vi kom til Hamar fikk vi tatt en titt på Briskeby stadion som er Hamarkameratene sin hjemmebane ( *For dem som ikke kjenner Sykkelguttene, kan redaksjonen informere om at disse to brødrene er langt over gjennomsnittet interessert i fotball - Derfor tar de seg tid til å besøke de mest VESENTLIGE stedene her i Norge -som Ranhein og Briskeby)

Så bar det videre mot Gjøvik. Hovedveien var stort sett stengt for syklister, så vi brukte en del tid på å finne egnede veier. I tillegg måtte vi ty til ulovligheter mellom Brummundal og Moelv. I Gjøvik spiste vi turens første måltid på Mc Donalds. Der kom vi i snakk med en lokal sykkelfantast som spurte og grov om vekt og vektfordeling. Han var virkelig litt av en skrue!

Så forlot vi sykkelmannen og syklet videre om Hov og Ransfjorden. Dette var et fantastisk område med flotte eiendommer på rekke og rad langs fjorden. Her ville Emmeline ha kost seg, tenkte Emmelinemannen som på denne bloggen heter Enok!  Av en lokalkjent mann ble vi lovet at det skulle ligge en campingplass i Brandbu, og vi tråkket derfor videre i fire nye mil. Da vi omsider ankom Branbu var det ingen camping å oppdrive. Dermed tok vi oss en pause på Oscar den andre. Der tok Enok seg en øl, mens Yngve drakk vann -og holdt sin bror med selskap:) (*Hold dere fast, bildet under er dagens ENE blinkskudd, knipset av Sykkelguttene selv) 

Så måtte vi sette oss på syklene igjen og så gikk turen videre mot Jevnaker. Like før Jevnaker dukket det omsider opp en campingplass klokken 23.00 om kvelden. Dermed har vi lagt bak oss 20,5 mil inkludert alle små omveier. Enok har badet i fjorden da han kom frem-iskaldt og forfriskende. Yngve valgte dusjen, avholdsmann som han er (*iallefall på denne turen) Nå venter teltet og i morgen får vi se hvor vi ender! Vi regner med å kjøre innlandsveien hjem og da er det 426 kilometer igjen til mål... Dette går så det suser!!

Dag 16: Kneet i vranglås atter en gang....sukk!

** Redaksjonen har fått etterlysninger i dag: Hvor blir fredagens innlegg av? Vi må bare beklage at vi har vært litt treige denne helgen:  Men her er altså gårsdagens resymmé: Som dere skjønner kommer det helt i siste liten, rett før lørdagsinnlegget trolig tikker inn på SMS:) 

Fredag morgen satte vi kurs fra Tynset mot Rena. Dette ville gi oss en distanse på cirka 16 mil, og verten på Tynset Camping anbefalte oss å ta riksveg 30 mot Koppang. Det ville gi litt flere bakker, men til gjengjeld mindre trafikk. Som sagt, så gjort!

I Koppang hadde vi oss en fin lunsjpause med kylling og gratinerte poteter. Så satte vi kursen videre mot Rena, denne gang på europaveg 3. Det var en god del trafikk, men helt overkommelig. Dermed var alt fryd og gammen, men to mil før Rena stakk det skikkelig til i kneet til Enok og det var umulig å sykle videre.

Dermed måtte Sykkelguttene atter en gang ta en lang og ufrivillig pause i en veigrøft, der en million maur holdt oss og den smertestillende salven med selskap. Enok kom seg iallefall såpass at vi klarte å sykle i krabbetempo til Rena Camping, og vi krysser fingrene for at kneet skal holde hele veien hjem!!

Dermed var vi fremme cirka klokken 21.30 om kvelden -og vi satte opp teltet i rekordtempo før vi slengte oss ut i elva like ved. Endelig fikk sykkelshortsen et etterlengtet bad, og saltflekkene forsvant som dugg for solen. Så spaserte vi inn til Rena sentrum der vi har delt en pizza.

Enok har kost seg med en stor øl og nå venter soveposen atter en gang. I morgen ( lørdag) går turen videre mot Elverum, Hamar, Moelv og sørover. Vi er litt usikre på hvilken rute vi kommer til å ende på men det får dere nok svar på ganske snart.

Dagens innlegg ble ganske kort....men i løpet av noen timer regner vi med at neste innlegg er på plass, så da får det duge så lenge:) SEE U! 

Dag 15: Sykkelguttene skiller lag

Vi våknet tidlig denne morgenen. Laksefiskerne i campingvognen ved siden av teltet, hadde full fest hele natten. Vi er litt usikker på om de feiret sin gode fangst eller forsøkte å holde humøret oppe på grunn av manglende napp? Fest hadde de anyway. Dermed spiste vi litt og pakket telt før vi var på veien klokken 08.30.

Etter 17 kilometers sykling fra Støren, i retning mot Berkåk hørte vi et knepp fra Yngve sin bakerste felg. Vi stoppet og kunne konstatere at en spile var knekt. Vi måtte dermed sykle i sneglefart de siste 17 kilometerne til Berkåk. Der fikk vi hjelp av en hyggelig dame på turistinformasjonen, som fortalte at vi måtte dra til Oppdal for å få fikset felgen. I følge bussruten kunne Yngve ta en buss klokken 13.00 og dermed var det nesten tre timer å vente.

Vi avtalte at Yngve skulle ta buss til Oppdal, fikse sykkelen -for deretter å sykle 1,5 mil tilbake og komme seg inn på riksveg 3. Da ville han være cirka 2 timer bak Enok. Sykkelguttene satt derfor og ventet på bussen, og da Yngve og sykkelen var vel avsted, la Enok i vei mot Tynset.

Med andre ord har vi syklet hver for oss store deler av dagen. Enok kom til Tynset i halv syv tiden og fikk leid en rimelig campinghytte. På det tidspunktet hadde Yngve sin mobil ladet ut--og dermed var det en viss lettelse å spore da Yngve kom syklende inn på campingplassen, akkurat i tide til å få servert hot dog:)

Dagens etappe ble på omtrent 12 mil, og begge sykkelguttene kjenner det godt i legger og lår. Det er mange som spør om kneet- og i dag har det vært veldig bra. Så lenge belastningen er jevn og jeg ikke trår skikkelig til, går det ganske greit. Samtidig må jeg jo si at vi begynner å bli LITT LEI av å sykle sykle og atter sykle. Hadde vi hatt et litt rommeligere tidsramme, kunne vi unnet oss en hviledag hist og pist -og brukt litt mer tid på sightseeing. Samtidig er det jo greit at det går fremover:) Vi begynner jo å nærme oss østlandet så smått. I morgen tidlig har vi tenkt å sove lenge, -kanskje helt til klokken 08.00 hvis vi klarer det! 

* Redaksjonen har ved flere anledninger gitt myndig beskjed til Sykkelguttene om at mobilbildene som de sender ikke akkurat er av det mest inspirerende slaget. Det tenderer også til å være sånn at sykkelguttene stadig tar bilde av hverandre foran de samme motivene. I dag har redaksjonen gitt beskjed om at vi ønsker oss variasjon -og vi var svært optimistiske da vi fikk dagens fem bilder, som viste seg å være:  

Bilde 1: Campinghytte nummer 7 

Bilde2: Nisseskilt i nærbilde på campinghytte nummer 7 

Bilde 3: Mat på bordet i campinghytten  (*veldig lav vi tenner lys og koser oss-faktor) 

Bilde 4: Dunkelt inventar i campinghytten  

Bilde 5: Mystisk bordbilde - Redaksjonen er faktisk litt usikker på hva Sykkelguttene forsøker å formidle her!  Når man først skal sykle Norge på langs gjelder det å ta bilde av de viktige tingene, det er sikkert og visst! Sees i morgen:)