Dag 7: Vi gir ikke opp så lett!

Våknet midt på natten og merket at det hadde gått hull på det selvoppblåsbare liggeunderlaget. Kan det bli bedre? Trøtt i trynet neste morgen, men klar for ny økt. Planen var å sykle til Storsteinnes og avlegge doktor Dyregod et besøk i anledning mitt etterhvert så berømmelige kne.

Da vi nærmet oss, bestemte vi oss for å prøve å sykle litt lengre istedet. Vi måtte nemlig ta av fra hovedveien og sykle 4 kilometer for å komme til legekontoret. Fire kilometer er et piss i havet i forhold til resten av distansen, men Brødrene Brothers knapper inn der vi kan knappe inn.

Derfor syklet vi fem mil, før vi stoppet og spiste oss hver sin hamburgertallerken på en fjellkro. I samme slengen fikk vi også et foredrag vedrørende slaget om Narvik, under andre verdenskrig. I følge innehaveren av kroen var det faktisk akkurat der ( på kroen omtrent) at tyskerne først møtte motstand. Kjekt å vite, sånne historier er det nemlig dårlig med på Mc Donalds!!!

Etter forelesningen syklet vi videre til Setermoen og ankom fem minutter for sent til å rekke legekontoret før det stengte. Da måtte vi ringe til militærsykehuset. En hyggelig dame noterte seg navn og nummer og gav meg og kneet en timeavtale klokken 17.00. Dermed skiftet jeg til mitt fineste tøy, som var shorts og t-skjorte ( dog matchende) Jeg flekket på litt adidas deodorant og møtte i god tid til timen. (*På dette tidspunktet i historien må Redaksjonen innrømme at vi tenker at mannen skal være glad at han ALLEREDE er gift...) 

Prøvde først forsiktig å be om en ørliten kortisonsprøyte eller to, men det kunne jeg bare glemme. Jeg måtte istedet klare meg med sterke betennelsesdempende tabletter, og for å være helt sikker har jeg nå kylt innpå dobbel dose. Her handler det tross alt om å sykle eller ikke sykle! 

Fra legekontoret bar det videre 15 kilometer til Fosseng camping hvor vi overnatter i natt. Da har vi tilbakelagt cirka 10,5 mil på sykkelen i dag. Vi ligger bak skjemaet, men må være fornøyd på grunn av kneproblematikken. I morgen sykler vi videre til Narvik, og hvis kneet står oss bi fortsetter vi så langt som vi klarer, forhåpentligvis en 4-5 mil til. Det er meldt fint vær de neste par dagene, men så skal regnet komme. Derfor krysser vi fingre for at medisin og sol skal hjelpe oss på vei som milslukere:) 

Takk for mange kjekke meldinger som tikker inn. Det er stor stas for sykkelguttene. Yngve hilser til alle, det gjør jeg også. Hilsen Enok via SMS!