Dag 4: Veldig våt og veldig kald

Vi startet dagen med deilig frokost på Thon hotell i Alta. Klokken 9 satte vi oss på syklene, uvisst hvor langt vi ville komme denne dagen. Vi våknet nemlig til øsende regnvær og stiv kuling i de verste vindkastene, og det skulle vise seg at været holdt seg stabilt på dritt-nivå hele dagen.

Vi syklet langs Altafjorden og passerte steder som Kåfjord, Talvik og Isnestoften. Videre innover ved Langefjordbotn hadde vi et matstopp. Enok valgte å spise en herlig nøttebrødskive med laks, mens Yngve holdt seg til hvitosten! Han spiste laksepølser i militæret for snart femten år siden-og har enda ikke kommet over det;)

Etter spisepausen satte vi oss på syklene igjen, og vi kunne konstatere at vi var så våte, at selv trusen kunne vris opp som en vaskefille. Så syklet vi en mil videre til Alteidet camping. Her fikk vi leie noe som minner om en lekehytte, men 300 kr for natten er jo en ok pris.
 

Vi var klissvåte fra innerst til ytterst, og i det ørlille huset sto frostrøyken ut av munnen på oss. Dermed satte vi på en liten varmeovn, samt en kokeplate på 1500 watt for å få tørkevarme til klissvåte klær. I løpet av kvelden utviklet lekehuset seg til den reneste badstuen, og ute sipet regnet ned. Så var det tid for dusj i fellsanlegget og middag med pølser og potetmos. Vi hadde tatt med oss hver sin skje fra hotellet i Alta: Tilgi oss Thon, men det gikk til et godt formål:)

 
Vi føler at vi har hatt en fin og rolig dag. Vi har kun syklet ni mil i løpet av nesten ni timer, så vi har ambisjoner om å komme lenger i morgen. Enok sliter med sin enorme svetteproduksjon. Han er søkk våt
selv om han har på regntøy. Dette er problematisk når temperaturen viser 5 grader, regn og stiv kuling i ni timer på rad. Merkelige greier er det også at to biologiske brødre kan være så forskjellige. Den ene svetter i bøttevis, mens den andre er like tørr etter ni timer. Den ene elsker mat, mens den andre spiser for å overleve.

 

Blir det samme værtype i morgen, må vi lage nistepakke som vi spiser mens vi sykler. I dag har vi syklet 9 mil uten å møte på en eneste bensinstasjon eller butikk. Hvor kjører egentlig disse samene for å handle? Hvis man skal kjøre ni mil til nærmeste bensinstasjon for å fylle på bensin, blir jo tanken nesten tom på vei hjem igjen. Redaksjonen hjemme opplyser om at det skal finnes en sportsbutikk i Burfjord, som ligger en mil fra campinghytten vår i Alteidet. Det hadde vært redningen for svettekongen som trenger et ekstra sett med ullundertøy da alt nå er klissvått. Forhåpentlivis har de mat i Burfjord også. Videre går turen mot Olderdalen, der vi skal ta ferge over til Lyngseidet. Det er cirka 14 mil på sykkel, og siste fergen går klokken 20.25-så får vi jo se om vi kommer så langt. Det er ofte vanskelig å vite hvor lang tid det tar, før man er on the road:)

 

Vi har forresten kommet inn i Troms fylke, og plutselig snakker folk norsk. I Finnmark virket det som om de fleste likte å snakke samisk og finsk, og siden det er lenge siden Ante gikk på barnetv, var det litt problematisk å skjønne hva de sa;) Kommer tilbake med oppdateringer mandag kveld -så snart vi får tilgang på en datamaskin skal vi også sende egne bilder til bloggen!