Dag 2: Sykkelguttene forlater Nordkapp

Etter å ha sovet knappe tre timer på Nordkapp-platået pakket vi og dro tilbake til Honningsvåg uten frokost. Det var nok ikke det mest geniale vi har gjort. Ved flyplassen var den Yngste sykkelgutten helt ferdig, og klarte såvidt å sjangle seg de siste hundre meterne bort til Rema 1000 --som fortonet seg som rene frelsen med grovbrød og bananer.

Da vi endelig hadde fått mat i skrotten, la vi oss litt i gresset nede ved sjøen bak butikken. Vi skulle ha en pitteliten pustepause, som varte i to timer da vi sluknet begge to. Det gjorde godt. Så satte vi oss på syklene igjen, og tok fatt på turen til Olderfjord, langs Porsangerfjorden -en strekning på ca 130 kilometer

Vi hadde hørt lumske rykter om den undersjøiske Nordkapptunnelen med sine 6870 meter og dybde på 212 muh og det var med god grunn! Først var det 4 kilometer bånn pinne ned til bunnen, og så begynte den strabasiøse turen opp igjen. Med bobiler og vogntog susende forbi, er det ikke akkurat en drømmesituasjon. Siden Sykkelguttene ikke på noen måte er like, var den ene oppe av tunnelen 8 minutter før den andre. Han kunne derfor ringe til konemor, og slappe godt av før Storebror omsider kom seg til topps. Generelt vurderer vi å støtte blindeforbundet med noen kroner, etter å ha syklet diverse tunneler i fullstendig mørke -og såvidt vi skjønner har vi flere av den sorten i vente!

Vi er forøvrig ikke de eneste som realiserer drømmen om å sykle Nordkapp-Lindesnes. Vi har bl.a syklet litt i følge med et par fra Drammen. Damen sykler foran i et heseblesende tempo, og ektemannen Arne halser etter. Dette må jo sies å være en situasjon som ingen av Sykkelgutttene noensinne tror at de kommer til å havne i. (*og det har de så rett i- hilsen redaksjonen) 

I løpet av fredagen møtte vi også Luigi som hadde syklet hele veien fra Italia. 4000 km -for det meste i regn og kuling. Han hadde jo målet i sikte og vi var imponert!!!

I Olderfjord satte vi opp teltet på en campingplass, fornøyde med våre første 13 mil. Endelig slo Enok seg løs med sin føste cola og oppdaget at det finnes noen som er dårligere å snakke engelsk enn han, og det er altså hans egen bror!  Det var en mager trøst da Turmaten fremdeles smaker DRIT og ræven svir som bare f...etter en og en halv dag på sykkel. I morgen går turen til Skaidi og videre mot Alta, værmeldingene er gode og vi er optimister:)